I helsetjenesten
På skolen
I arbeidslivet
For studenter
Kursportal_knapp
Kursportal_knapp_hover
25. april 2017

Fylkesmannen i Rogaland: Jobber med å overføre ord til handling

Pårørende vet hvor skoen trykker. Men hvordan få gode systemer for å sikre at pårørende blir hørt, og deres kunnskap kommer til nytte?
Fylkesmannen i Rogaland: Jobber med å overføre ord til handling
Ellipse%2035
Screenshot%202021-04-06%20at%2014_09_55
Tekst:

​Marie Rein Bore

Journalist
Ellen Aarre og Asle Hjelmen jobber med dette. De er rådgivere hos Fylkesmannen i Rogaland; avdeling helse, sosial og barnevern. For tiden er halvparten av deres jobber knyttet til et involveringsprosjekt, finansiert av stimuleringsmidler fra Statens Helsetilsyn ut året.

Helsestatsråd Bent Høie og hans statlige medarbeidere er opptatt av det som kalles pasientens helsetjeneste. Både pasienter, brukere og pårørende skal involveres, altså få mer å si, mer rett til å bestemme.

Men hvordan komme fra de fine ordene til systemer og ordninger der pasienter, brukere  og pårørende blir hørt?

– En viktig del av vårt arbeid er å drive tilsyn med den helse, sosial og barnevernstjenestene i fylket.
 

Tidligere snakket vi primært med de ansatte.
Nå skal pasienter, bruker og pårørende i større
grad involveres.


– Deres kunnskap vil tilføre noe nyttig, de vet hvor skolen trykker, sier Ellen Aarre og Asle Hjelmen.

Målet med involveringsprosjektet er å se nærmere på hvordan pasienter, brukere og pårørendes erfaringer kan styrke tilsynsaktivitetene .

Brukere og pårørende har erfaringer fra møter med tjenestene som er viktige og nyttige for tilsyn i helse-, sosial- og barneverntjenesten. Erfaringene de formidler, gir bedre faktagrunnlag, risikovurderinger og prioriteringer i tilsyn. De bidrar til at tilsynet blir enda mer relevant og vesentlig, og kan dermed bidra til forbedringsarbeidet i tjenesten.
 
Når det gjelder såkalt hendelsesbaserte tilsyn, når noen har klaget over svikt i helsevesenet, har de to jobbet med et prosjekt der både klager og den som blir klaget på, får mulighet til å treffes i et dialogmøte.

– Det er forsøk med et dialogsmøte for å se om saken kan løses gjennom dialog. Dette gjelder ikke hendelser der det har vært en alvorlig svikt i helsevesenet, men saker som har oppstått på grunn av svikt i kommunikasjon. Av de sakene vi har hatt til nå, kom man fram til enighet i halvparten av tilfellene, forteller de to.
 

Inntrykket er at klager, hva enten det er pasient,
bruker eller pårørende har satt pris på å bli invitert
for å kunne snakke med den de har klaget på.


Men slike møter må forberedes godt i forkant, med telefoner til begge parter, og ikke minst en forventningsavklaring hos den som klager. 

Også i andre sammenhenger blir pårørende spesielt nevnt, for eksempel når det gjelder tilskuddsordning til rusarbeid i kommunene, forteller de.

– Dessuten har Helsedirektoratet kommet med en pårørendeveileder for helse- og omsorgsansatte. Helsedepartementet er tydelig på at fylkesmannens folk skal bidra til å gjøre veilederen kjent og implementert. Gjennom våre kanaler og i møte med kommunene informerer vi om pårørendeveilederen. Erfaringsvis tar det lang tid før en veileder er blitt kjent og  tatt i bruk.
 

Mye av det arbeidet må skje i kommunene, og der
er opprettelsen av brukerutvalg viktig.


– Jo, totalt sett er det blitt  mer fokus på pårørende enn før også gjennom endringer i systemene, er konklusjonen deres. 
Tilbake_pil
Tilbake
printer
Skriv ut